Folkekjære Helene Uri har blitt en kontroversiell forfatter våren 2026. (Foto: Anna-Julia Granberg.)

Sjanger Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for lederredaksjonens syn på saken og står for avisens regning.

Saken er Helene Uri «nullet» etter kontroversiell roman.

Helene Uri ble nylig vraket av Kulturrådets innkjøpsordning. Avgjørelsen kom få måneder etter at romanen «I mitt lune hi» utløste en opphetet debatt. Boken bygger på en virkelig rettssak, og flere av de involverte reagerte på hvordan saken ble brukt i litterær form. Både Uri og forlaget beklaget i etterkant.

Uri har ingen rett til å bli kjøpt inn av Kulturrådet.

Innkjøpsordningen er ikke en garanti, men en kvalitetsvurdering. Hvert år blir bøker vraket fordi fagutvalgene mener de ikke holder tilstrekkelig litterært nivå. Det må de få lov til.

Problemet oppstår når offentligheten ikke får vite hvorfor.

Da Uris roman «I mitt lune hi» ble avvist fra innkjøpsordningen, kom avgjørelsen kort tid etter en omfattende offentlig debatt om bokens metodebruk. Romanen bygger på en virkelig rettssak. Flere reagerte på at virkelige mennesker kunne kjenne seg igjen. Både Uri og forlaget beklaget.

Så kom avslaget. Kanskje skyldtes det at fagutvalget mente romanen var litterært svak. Det er fullt mulig.

Kanskje mente de at den var etisk problematisk. Det er også mulig.

Vi vet ikke.

Og det er nettopp problemet.

Les også: Kontroversiell forfatter droppet. Advarerer mot «moralsk sensur» fra Kulturrådet

Leder av Kulturrådet, Kristian Seltun, forsvarer at noen avgjørelser ikke kan offentliggjøres. (Foto: Ida Bjørvik.) Tillit krever innsyn

Kulturrådet forvalter betydelige offentlige midler. Innkjøpsordningen avgjør hvilke bøker som kjøpes inn til norske biblioteker over hele landet. For mange forfattere og forlag har ordningen stor økonomisk betydning. Likevel er begrunnelsene hemmelige.

Dermed blir det umulig å kontrollere om avgjørelsene faktisk bygger på litterære kriterier alene.

Kulturrådet forsvarer praksisen med at fagutvalgene må ha rom for fri og åpen meningsutveksling. Det er et forståelig hensyn. Men hemmelighold har en pris: tillit.

Kulturrådet ble utviklet i en tid da få stilte spørsmål ved institusjonens legitimitet. Den tiden er forbi. I dag diskuteres både kunststøtte, innkjøpsordninger og ekspertmakt langt mer åpent enn tidligere. Da holder det ikke å be offentligheten stole på at vurderingene er riktige. Tillit må fortjenes gjennom åpenhet.

Hvis Kulturrådet ønsker å avlive mistanken om at kontroversielle forfattere straffes for upopulære meninger eller omstridte kunstneriske valg, finnes det en enkel løsning:

Publiser begrunnelsene.

Les også: «Hvorfor ikke gå naken på jobb?»