– Jeg syns det er utrolig gøy. Jeg er rett og slett direkte begeistret, sier Ellen Marie Næss, universitetslektor ved det nye Vikingtidsmuseet på Bygdøy.

Hun er en av mange som gleder seg til at verdens tre best bevarte vikingskip skal vises frem i et flunkende nytt museum.

Næss lar seg spesielt begeistre av de norske fotballfansene som har gått viralt med roingen sin under fotball-VM. Hun synes påfunnet er både morsomt, samlende og gjort med glimt i øyet.

– Det er noe folk gjør sammen. Og hvis det er noe vi trenger i verden i dag, så er det å gjøre noe positivt og hyggelig sammen, sier Næss.

Hun tror supporterstuntet kan vekke en dypere historieinteresse hos flere. Vikingtiden fascinerer allerede stort verden over, mye fordi det er en epoke vi vet mye om, men ikke alt. Mystikken lever fortsatt.

– Historien er så interessant i seg selv. Men når man får en sånn boost på en interesse, så er vi veldig glad for det, for vi vil gjerne vise fram tingene vi tar vare på og fortelle historiene til flest mulig.

– Å ro for vikinger må ha vært omtrent som å lære å gå. Kanskje gå først, så ro etterpå, sier Næss.

Hele Skandinavia, og spesielt Norge, er preget av vannveier. Der landskapet skilte folk, bandt vannet dem sammen, og båten var det naturlige valget for transport.

– Folk har rodd. Store båter, små båter, seilskip, råtne båter, gode båter. For å handle, for å fiske, for å møte hverandre, besøke den søte lille jenta på andre siden av fjorden, eller kanskje bryllupet eller begravelsen. De har brukt båt til absolutt alt.

Næss, som selv har erfaring med å ro skipskopier, forteller at det krever enorm koordinering når over 30 personer skal håndtere årene samtidig.

– Når man har den perfekte rytmen av 30 personer som ror nøyaktig likt, blir skipet nesten som en levende organisme som svømmer gjennom vannet. Du får en følelse av å være ett med skip og folk.

Vikingskipene var ekstremt allsidige fartøy som vakte oppsikt overalt hvor de dukket opp, forteller Christian Løchsen Rødsrud, seniorrådgiver hos Riksantikvaren.

Han ledet den siste store skipsutgravingen i Norge, nemlig Gjellestadskipet.

– Vikingskipene hadde grunnere kjøl enn typiske europeiske skip, konstruert for elver og innaskjærs farvann. Men med seil ble de utrolig raske. De var så manøvrerbare og lette at de raskt kom opp på land for kjappe angrep, utdyper Rødsrud.

Gjellestadskipet, som ble funnet i Halden i Østfold, ble brukt som gravskip for en mektig høvding. Det spesielle med dette funnet var mangelen på fysiske bevis for at skipet hadde mast og seil.

Rødsrud understreker likevel at det ikke betyr at skipet aldri har seilt.

– De kan ha hatt så stor verdi at man kan ha flyttet dem over i et annet skip. Det er ikke noe bevis for at det ikke kan ha vært seilt. Men det som er helt sikker, er at det i hvert fall har blitt rodd.

Han forteller at skipet også hadde en annen kjølløsning enn de andre skipene som er funnet. Kjølen var grunnere, noe som kan tyde på at det ikke var et fartøy som primært skulle brukes til store havseilaser.

På Bygdøy jobbes det nå på spreng for å gjøre det nye museumsbygget klart til åpningen høsten 2027.

Over 5000 gjenstander skal flyttes inn i det som blir en ny perle for formidling av kulturarven. Ellen Næss har stor tro på at fotballsupporternes robevegelse har en positiv, samlende effekt.

– Det å ro har bundet folk sammen. Derfor blir det også veldig gøy å se Fotballfolkets roøvelse. At den fungerer akkurat til det. Vi knytter folk sammen. Alle kan være med, det er forholdsvis lett å lære. Man er sammen om det. Det er en ganske vakker liten likhet der.