Djordje Wilms er dømt til 19 års forvaring med en minstetid på 12 år og 8 måneder.

Oslo tingrett mener det er straffeskjerpende at drapet har bakgrunn i andres religion, livssyn, hudfarge eller etniske opprinnelse.

– Familien er lettet over at retten har idømt forvaring.

Det sier advokat Anette Skjerven Arnkværn til NRK. Hun er bistandsadvokat for familien til Tamima.

De er først og fremst lettet av hensyn til den markante faren tiltalte utgjør overfor våre grunnleggende demokratiske verdier, forteller hun til NRK.

– Personer med fremmedkulturell bakgrunn - særlig muslimer og mørkhudede - kjenner på en sterk frykt etter at Tamima ble drept, og det er viktig at denne frykten tas på alvor.

Hun forteller at familien hele veien har uttrykket at de ikke er ute etter hevn, men at de ønsker en rettferdig dom.

– En dom som gjenspeiler grusomhetene i tiltaltes handling, hans onde holdninger, mangel på anger og empati, samt grunnleggende ekstremistiske ideologi, sier Arnkværn.

Selv om familien er fornøyd med dommen, tenker de allikevel at retten med enda større tyngde kunne ha markert brutaliteten i drapet og tiltaltes motiv, forteller hun.

– Og dermed lagt seg på aktoratets påstand om 21 års forvaring, sier Anette Skjerven Arnkværn.

Wilms er også dømt til å betale 500.000 kroner oppreisningserstatning til Tamimas mor.

Han må også dekke utgiftene hun hadde til begravelsen.

Og han er dømt til å betale nær 140.000 kroner i erstatning til Tamimas bror, fordi han mistet inntekt da han var sykmeldt etter drapet.

Bistandsadvokat Anette Skjerven Arnkværn mener oppreisningserstatningen burde vært høyere.

– Drapets grusomme karakter, tiltaltes planlegging, og det at Tamima ble et meningsløst offer på grunn av sin etnisitet, religion og hudfarge, tilsier at retten burde ha gitt et markant løft utover oppreisningsbeløp som ellers er tilkjent i andre alvorlige drapssaker.

Forsvareren til Djordje Wilms, Petter Mandt, mener dommen er uriktig når det gjelder spørsmålet om forvaring.

– Hvordan reagerer klienten din på dommen?

– Han forholder seg til den, og vi må bruke litt tid for å gå gjennom så han kan bestemme seg hva han vil gjøre med den.

– Kan det bli aktuelt å anke?

– Det vil naturligvis være noe vi må snakke om, og det vil han måtte avgjøre når vi har brukt litt tid og gått gjennom dommen, sier Mandt.

Tamima Nibras Juhar (34) ble drept en sensommernatt i 2025, mens hun var alene på jobb ved et botreningstiltak på Kampen.

Den 18 år gamle beboeren Djordje Wilms ble tiltalt for drapet.

Han erkjente straffskyld under rettssaken i begynnelsen av juni.

Nå er han dømt for det retten betegner som et usedvanlig brutalt drap.

Minst 69 ganger ble Tamima Nibras Juhar stukket og skåret med kniv.

Ifølge rettsmedisinske undersøkelser, var hun allerede død da flere av de siste stikkene ble utført.

I skjerpende retning legger retten vekt på at drapet var overveid, planlagt og målrettet utført.

Statsadvokat Cecilie Schløsser Møller sier det viktigste for påtalemyndigheten er at tiltalte ble idømt forvaringsstraff for å verne samfunnet mot tilsvarende handlinger i fremtiden.

– Vi er også tilfredse med at retten er enig med oss i at soningsforholdene i fengselet ikke er i strid med grunnleggende menneskerettigheter, slik forsvarer anførte.

Hun forteller at dommen vil bli sendt til Riksadvokaten som skal beslutte om den skal godtas av påtalemyndigheten eller ikke.

Under rettssaken i Oslo tingrett kom det frem at Wilms hadde planlagt drapet god tid i forveien.

Og at han drepte Tamima fordi hun var muslim.

Da de tidligere fosterforeldrene hans vitnet, fortalte de om et barn med traumer og en fascinasjon for vold, som ble stadig mer radikalisert i ungdomsårene.

At Wilms ble opptatt av Hitler og det nazistiske tankegodset.

– Det var ekstreme rasistiske holdninger, sa de i retten.

Fosterforeldrene ba om hjelp fra blant annet barnevernet, men følte ikke at de ble trodd.

Over tid eskalerte det til vold og trusler mot fosterfamilien, og Wilms endte til slutt opp med å bo på hjemmet der Tamina jobbet.

– Det verste av det vi fryktet, skjedde, sa fosterfaren i retten.

Etter drapet var Wilms sin plan å angripe en moské på Hønefoss, men han ble pågrepet før han kunne realisere denne terrorplanen.

På rettssakens siste dag fortalte påtalemyndigheten hva de mener er riktig straff for Wilms.

De ba om 21 års forvaring, med en minstetid på 14 år.

Å gi en tidsbestemt fengselsstraff ville vært uforsvarlig, mente statsadvokaten og pekte blant annet på faren for gjentagelse.

– For bare ni måneder siden begikk han et svært kaldblodig og grotesk drap som jeg tror svært få mennesker ville vært i stand til å gjennomføre. I helt edru tilstand og overhodet ikke i affekt, sa Cecilie Schløsser Møller.

– Det i seg selv sier mye om hvor farlig Wilms er, sa statsadvokaten.

Hun trakk frem at 18-åringen fremdeles framstår som helt uanfektet av drapet han har begått. At det ikke har vært tegn til følelser eller oppriktig anger verken i fengselet eller i retten.

Og Schløsser Møller la vekt på at drapet var rasistisk motivert, planlagt og utført på en spesielt brutal måte. Og at det ble utført likskjending på offeret etter at hun var død.

De rettspsykiatrisk sakkyndige har vurdert gjentakelsesfaren som høy.