– Barn trenger ikke bare opplæring i språk – de trenger et språkmiljø. Barn som vokser opp med tegnspråk i familien, må få mulighet til å være sammen med andre barn som bruker tegnspråk, sier Marie Dyrkorn Egge.

Hun er selv døvblind og har to barn, som begge er hørende. Datteren Norvella-Christin (8) er avhengig av å kunne tegnspråk for å kommunisere med moren.

NRK har tidligere omtalt familien da det ble klart at Statped ikke lenger vil gi barn av døve og/eller døvblinde foreldre tegnspråkopplæring.

Årsaken er at nye formuleringer gjør det tydelig at det kun er barn som selv har en hørselsnedsettelse som har rett på opplæring i tegnspråk.

– Vi har stor forståelse for at familien opplever denne situasjonen som vanskelig. Etter opplæringsloven er vilkåret for å få opplæring i tegnspråk at eleven har en hørselshemming.

Det sa statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Øyvind Jacobsen (Ap), da NRK først omtalte saken.

Både Statped og Kunnskapsdepartementet viste da til frivillige tilbud som et alternativ til familier i samme situasjon som familien Dyrkorn Egge.

– Det skal være en lav terskel for hva som regnes som en hørselshemming. Opplæringsloven gir likevel ikke en rett til opplæring dersom det kun er foreldre som har en hørselshemming, men loven stenger ikke for frivillige tilbud, sa Jacobsen.

Marie Dyrkorn Egge mener dette ikke er tilstrekkelig.

– De fleste kommuner har verken kompetanse eller miljø innen tegnspråk. Resultatet blir et fragmentert og utilstrekkelig tilbud som ikke dekker barnets reelle behov, sier hun.

Hun peker på at Statped i stor grad sitter med den nødvendige kompetansen til å gi god og helhetlig opplæring i tegnspråk.

– Når disse tilbudene begrenses, rammer det barnas mulighet til å utvikle et fullverdig språk, sier hun.

Flere politikere reagerer på familiens historie. Stortingsrepresentanter fra både Rødt, KrF og SV har sendt skriftlig spørsmål om situasjonen til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap), hvor de er kritiske til at tilbudet forsvinner.

– Det er absurd at Norvella og lillesøsteren ikke lenger får opplæring i språket de trenger for å snakke med moren si. Dette er ikke annerledes enn annen morsmålsopplæring i mine øyne, sier Hege Bae Nyholt, som sitter i Utdannings- og forskningskomiteen for Rødt.

Hun mener det er selvfølgelig at barn som trenger tegnspråk for å snakke med foreldrene sine skal ha et offentlig tilbud.

– Det er uansvarlig av statssekretæren å overlate dette ansvaret til tilfeldig, frivilligbasert opplæring, sier hun.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) sier hun er sterkt berørt av Norvella-Christins historie.

– Jeg synes dette er uhørt, sier hun.

– Etter innføringen av ny opplæringslov er retten til opplæring i og på norsk tegnspråk knyttet til elever som selv er døve eller har nedsatt hørsel. KODA- og KODBA-barn faller dermed utenfor, og jeg mener regjeringen må svare for hvorfor denne gruppen ikke trenger et slikt tilbud.

Mirell Høyer-Berntsen (SV) understreker at norsk tegnspråk er et av de tre offisielle språkene i Norge.

– Da må det også være en selvfølge at barn og unge som har behov for tegnspråk, skal ha reell tilgang til opplæring, et fagmiljø og en møteplass med andre tegnspråkbrukere, sier hun.

Ifølge Statped har det de siste årene vært under fem barn med døve eller døvblinde foreldre, som har fått undervisning hos dem.

– Når det dreier seg om et lite antall elever, bør det være mulig å finne løsninger. Nettopp fordi gruppen er liten, må myndighetene ta et særlig ansvar for å sikre at disse barna ikke faller mellom stolene, sier Høyer-Berntsen.

Kunnskapsdepartementet har blitt forelagt kritikken fra SV, Rødt og KrF. De viser til tidligere svar om saken, og sier de ikke har noe mer å tilføye.

I kunnskapsministerens skriftlige svar på KrF og Rødts spørsmål skriver Kari Nessa Nordtun følgende:

«Statped må prioritere tjenester til de som har rett på tegnspråkopplæring etter opplæringsloven, slik at tilbudet får best mulig kvalitet. Dette er nødvendige prioriteringer, ikke minst på bakgrunn av at tilgangen til tegnspråkkompetanse er begrenset.

En utvidelse av gruppen som skal få et tilbud om deltidsopplæring i tegnspråk i Statped, vil svekke Statpeds oppfølging av elever med lovfestede rettigheter og kreve mer kompetanse og økte ressurser til organisasjonen.»

Norges Døveforbund har sammen med fire andre organisasjoner bedt om et møte med Kunnskapsdepartementet, men har fått avslag.

De har lagt frem fire tiltak de mener bør innføres for å sikre at alle barn med tegnspråk som førstespråk får god opplæring:

• At KODA- og KODBA-barn med tegnspråk som førstespråk får rett til tegnspråkopplæring.
• At det sikres nasjonale løsninger som gir forutsigbar, faglig forankret og helhetlig tegnspråkopplæring.
• At KODA- og KODBA-barn og søsken som allerede har tilbud om tegnspråkopplæring, får fortsette til og med 10. klasse inntil nasjonale løsninger er på plass.
• At disse barna får tilgang til Statpeds tegnspråklige opplæringstilbud, inkludert tegnspråklige språkmiljøer.

Generalsekretær i Norges Døveforbund Petter Noddeland, sier de er bekymret for at barna i denne situasjonen fremdeles ikke har fått noen avklaring.

– Dette handler i bunn og grunn om barns rett til å kommunisere med sine egne foreldre, sier generalsekretær i Norges Døveforbund, Petter Noddeland.

Han sier at et felles språk er avgjørende for trygg tilknytning og deltakelse i familien.

– Vi mener derfor at det er viktig å sikre at disse barna ikke faller mellom to regelverk og mister et tilbud som er avgjørende for deres utvikling.

NRK har spurt hva kunnskapsministeren tenker om tiltakene fra Norges Døveforbund og de andre organisasjonene. Departementet viser til tidligere svar angående saken, og sier de ikke har noe mer å tilføye.