– Skal flere elever lære kvensk trengs det flere lærere.

Det sier Jørgen Pedersen, pedagogisk avdelingsleder ved Nord-Troms videregående skole.

Onsdag legges regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 frem.

Her har han forventninger om mer penger til at flere skal få mulighet til å lære kvensk.

I dag må skolen bruke penger av egen lomme hvis elever vil ta språkfag, sier avdelingslederen.

– I dag må vi bruke penger av eget budsjett. Vi ønsker at det skal være tilrettelagt slik at det ikke er et problem for våre skoler å tilby kvensk undervisning.

Pedersen sier at mange elever som har kvensk i grunnskolen ønsker å fortsette med det på videregående.

Men for å møte behovet trenger skolen flere lærere, sier han.

– Vi håper å få ansatt en lærer om ikke så veldig lenge, sånn at vi kan tilby mer undervisning til elever som ønsker det, sier Pedersen.

Norske kveners forbund ser også behovet for å gjøre det attraktivt å utdanne seg til kvensklærere.

– Det er en stor mangel på folk som kan kvensk godt nok til å undervise i skolen og barnehagen, sier nestleder Rune Sundelin.

I juni ble en felles handlingsplan for kvensk språk lagt frem, og det er en direkte oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.

I de 17 punktene er det signaler om å styrke kvensk språk og kultur, sier Sundelin.

– Det er signaler om å styrke Kvääniteatteri, så håper vi at de styrker Kvensk institutt og det språkarbeidet som gjøres.

Sundelin understreker at store politiske ambisjoner for det kvenske språket er lite verdt uten friske penger i statsbudsjettet.

– Det er en veldig omforent enighet om å ta vare på og utvikle kvensk som et minoritetsspråk i Norge. Men regjeringa sier de prøve å ordne det innenfor eksisterende rammer. Det tror ikke vi er mulig, sier Sundelin.

Statssekretær i Kommunal- og distriktsdepartementet, Agnete Masternes Hansen (Ap) vil ikke avsløre hva det kvenske miljøet kan vente seg i forslaget til statsbudsjett.

Hun er glad for at kvensk får en større plass i samfunnet, for å ta tilbake det tapte språket.

– Vi ser at flere tar kontakt. De ønsker å lære språk og fullfører emner på kvensk ved UiT. De ønsker også at det arrangeres kvenske språkkvelder, og at flere kommuner vedtar kvenske kommunenavn.