«Nå samarbeider du på våre premisser. Ellers er du også ute». 

Omtrent slik skal USAs utenriksminister Marco Rubio ha truet daværende visepresident Delcy Rodríguez over telefonen, kun timer før amerikanske spesialstyrker avsatte Nicolás Maduro som landets president 3. januar i år. Det rapporterer flere kilder om.

– Det er et ønske fra amerikanerne om total dominans i Latin-Amerika. Sånn som det var under Den kalde krigen, sier Venezuela-ekspert og UiO-professor Benedicte Bull. 

Professoren mener Trump-administrasjonen ser på Latin-Amerika som et kontinent den kan underlegge seg. 

FIENDER: Donald Trump (t.v.) og Venezuelas avsatte president Nicolás Maduro. Nå sitter Maduro fengslet i USA. Foto: Saul Loeb, Federico Parra / AFP

En ny form for amerikansk imperalisme er i blomstring, ifølge CNN. 

New York Times rapporterer om at Rubio i praksis kontrollerer Venezuela. 

Via tekstmeldinger til fungerende president Rodríguez dikterer den amerikanske utenriksministeren landets finanser, naturressurser og regjering. 

Han er tett involvert i den offentlige driften av Venezuela, og har personlig innflytelse på hvem Rodríguez utnevner til regjeringsposter. Han styrer hennes offentlige uttalelser og lyktes i å overtale henne til å fjerne Maduros familie og forretningspartnere fra maktposisjoner i Venezuela. 

Alt fremstår tilsynelatende vennskapelig pakket inn i selfies og sladder via tekstmelding. 

TREKKER I TRÅDENE: Marco Rubio taler under en pressekonferanse i Mar-a-Lago i Florida, kort tid etter at Maduro og hans kone, Cilia Flores, ble tatt til fange. Foto: Jonathan Ernst / Reuters / NTB

USAs president Donald Trump har imidlertid vært åpen om hva han ønsker for landet sitt: Nord-amerikansk ekspansjonisme. 

Et herredømme, tildekket av en økonomisk agenda. 

Tollsatser, «good deals» og tilgang til et av verdens største oljereservoarer. 

Men Bull tror ikke USAs innblanding i Venezuela bare handler om oljen. 

– Hvis amerikanerne virkelig bare ville ha hatt tilgang på oljen i Venezuela, kunne de ha gjort det på hundre andre måter enn det de gjør nå.

USAs eventyr i det nordligste landet i Sør-Amerika begynte lenge før  Nicolás Maduro ble tatt til fange 3. januar. 

STOREBROR FØLGER MED: Donald Trump og Marco Rubio ser på en direktesendt videooverføring av pågripelsen av Nicolás Maduro den 3. januar 2026. Foto: Handout/ USAs president Donald Trump sin Truth Social-bruker / AFP

– CIA var på bakken og fungerte som en viktig informasjonskilde i utarbeidelsen av militæroperasjonen. De var utvilsomt en viktig brikke i planleggingen av avsettelsen av Maduro, mens det var militære spesialstyrker som gjennomførte det. Det foregikk etter måneder med trening i Texas, i et hemmelig kompleks som var konstruert som Maduros hus, forteller eksperten. 

TATT AV SPESIALSTYRKER: Bildet, som ble publisert på Donald Trumps Truth Social-konto 3. januar 2026, viser Maduro om bord på USS Iwo Jima etter at det amerikanske militæret pågrep ham. Foto: Handout/ USAs president Donald Trump sin Truth Social-bruker / AFP

Så kidnappet amerikansk militære den venezuelanske presidenten. Nylig kom nyheten om at rettsaken mot Maduro er foreslått å starte i juni 2027. Det har likevel vært bemerkelsesverdig stille rundt ham, ifølge Bull:

– Det er ingen som snakker om ham. 

I mellomtiden har det oppstått en ordning hvor det amerikanske finansdepartementet mottar inntektene fra mesteparten av Venezuelas eksport. Deretter utbetales inntektene tilbake til Venezuela gjennom landets banksystem - et forhold som minner om foreldre som deler ut lommepenger til barna sine, skriver New York Times. 

Rodríguez skal ha vært villig til å samarbeide med amerikanerne. 

Ifølge The Guardian skal hun selv ha sagt at «Maduro er nødt til å dra», og at hun kommer til å samarbeide uansett hva som kommer etter ham. 

Dersom man skal tolke Trump bokstavelig, er det hans egen administrasjon som følger i Maduros fotspor. 

Først sa han at USA vil styre Venezuela frem til man kan finne en mer langsiktig løsning. Men i et intervju noen dager etter militæroperasjonen mot Maduro, sa Trump at USA kommer til å bestemme i Venezuela i årevis. 

– Jeg trenger ikke internasjonal lov, sa Trump i intervjuet. 

Ifølge Fox News har den amerikanske presidenten uttalt at han «seriøst vurderer å gjøre Venezuela til USAs 51. stat».

Det er vanskelig å sette fingeren på hvem som faktisk er den politiske lederen i Venezuela. 

USA har kalt kidnappingen av Maduro en arrestasjon og tiltale er tatt ut for å gi en juridisk ryggdekning. USA har også hevdet at samarbeidet med hans tidligere visepresident er i tråd med den venezuelanske grunnloven. Men det stemmer ikke, ifølge Bull. 

LURT SMIL: Det kan være vanskelig å forstå Delcy Rodriguez sin agenda. Foto: Juan Barreto/ AFP / NTB

– Grunnloven sier at hvis presidenten er midlertidig borte, så kan visepresidenten sitte i seks måneder. Men dersom presidenten er permanent borte, kan visepresidenten kun sitte i tre måneder - og det skal skrives ut nyvalg. Det var mye diskusjon da Rodríguez ble innsatt som president om Maduro var borte permanent eller midlertidig. Uavhengig av hvilke bestemmelser man lener seg på, er uansett 180 dager gått siden 3. januar. Hun er ikke en legitim president, utdyper UiO-professor Bull. 

Men amerikanerne er tydelige på at de ikke vil oppgi en eksakt dato for når nyvalget i landet skal holdes – selv om Rodríguez sin periode er ferdig. 

Og den tidligere fredsprisvinneren Maria Corina Machado holdes på en armlengdes avstand. 

GENERØS GAVE: President Donald Trump møter Venezuelas opposisjonsleder Maria Corina Machado i Det ovale kontor, torsdag 15. januar 2026. Machado ga sin fredsprismedalje til Donald Trump. Foto: Daniel Torok / Det hvite hus / Handout / NTB

Selv om hun donerte sin egen fredspris til Trump, er hun tilsynelatende ikke ønsket velkommen av mennene i dress i Washington D.C. 

Heller ikke av Rodríguez, ifølge Bull: 

– Flere rapporter peker på at det var Rodríguez selv som ikke ville ha Machado. Rodríguez er en pragmatisk maktpolitiker. Hun var, også før Maduros fall, en pådriver for økonomiske reformer - men og for politisk undertrykking og overgrep. 

Ida Lien er norsk samfunnsøkonom med erfaring fra FN, og bor i Venezuela. 

– Delcy gjør ting som hadde vært utenkelig i Maduros tid. Men man kan lure på hva som er hennes motiver. På den ene siden har hun bakgrunn fra ytre venstrefløy, og var Maduros høyre hånd. Samtidig har hun åpnet for utenlandske oljeselskaper og privatisering, forteller hun på telefon fra hovedstaden Caracas.

Den venezuelanske maktfordelingen er komplisert. 

Og mer uoversiktlig skal den bli. 

– Mange sier Jorge Rodríguez, broren til Delcy Rodríguez , er den egentlige hjernen bak alt som skjer. Det er han som trekker i trådene, fortsetter Lien på telefon. 

TOSPANN: Søskenparet Delcy og Jorge avbildet i Venezuelas nasjonalforsamling. Søsteren holder kontakten med USA, mens broren holder i tøylene på hjemmebane. Foto: Federico Parra/ AFP / NTB

Bull istemmer at søskenparet opptrer som et samlet maktapparat. 

– Delcy er den som samarbeider med amerikanerne, mens Jorge, som er leder i nasjonalforsamlingen, forsøker å hindre splittelser i partiet. Han tar seg av det som er nasjonalt. Delcy og Jorge er et tospann. 

Hun hevder de to ikke kan skilles fra hverandre. 

– Begge to er pragmatiske, smarte og høyt utdannet. Jorge er psykiater, og Delcy er jurist. Jorge har kanskje vært den viktigste strategen bak Maduros grep om makten siden 2013. Nå spiller han mye av den samme rollen for sin søster, sier professoren. 

EKSPERT: Statsviter, professor og Venezuela-ekspert Benedicte Bull. Foto: Jonas Fæste Laksekjøn / NTB

Jorge Rodríguez var nylig med i annonseringen om at det snart vil åpnes for dialog med landets opposisjon. 

Samtalene skal begynne 1. august, og USA har selv valgt ut hvem som skal delta fra opposisjonen. Machado er ikke blant dem. 

Det finnes ingen tydelig plan for hva som skal skje videre med landet som har falt i grus. 

Bokstavelig talt. 

For selv om braket fra lyden av jordskjelvene som traff Venezuelas nordkyst 24. juni har lagt seg, buldrer det fremdeles under den politiske overflaten.

Landet står ikke på sikker grunn - verken seismisk eller politisk. 

LYKKERUS: Gleden var stor blant flere venezuelanere verden over da Maduro ble fratatt presidentplassen 3. januar. Mange var desperate etter forandring. Foto: Pablo Sanhueza / Reuters / NTB

Mens venezuelanere leter etter levninger fra sine kjære med bare hender, forblir det usikkert hvem som skal styre landet ut av krisetilstanden de nå står i. 

Det forblir også uvisst om USA kommer til å gjøre alvor av Trumps utsagn om å gjøre Venezuela til den 51. staten. 

Enn så lenge ser samarbeidet mellom Rubio og Rodríguez ut til å tilfredsstille Trump-administrasjonens uttalte ønske om herredømme. 

Ifølge Bull kan det hende Venezuela-modellen sprer seg i Latin-Amerika. I hvert fall dersom USA får det som de vil.

– Amerikanerne vil gjerne få til en lignende løsning på Cuba, som den de har i Venezuela. De har prøvd å få innsatt den cubanske versjonen av Delcy Rodríguez i månedsvis, uten hell, forteller hun. 

Mens den legitime presidentposten lar vente på seg, forblir Venezuela et kollapset land. 

EN CUBANSK DELCY RODRIGUEZ: CIA-direktør John Ratcliffe deltar i et møte med cubanske tjenestepersoner i Havanna på Cuba. Bildet ble frigitt 14. mai 2026 Foto: CIA via X / Reuters / NTB