–  Kvinner er om lag halve befolkninga, og det er eit stort behov for meir kunnskap om kvinners helse gjennom heile livsløpet. Plager i overgangsalderen har mykje å seie for kvar enkelt kvinne og for samfunnet, men likevel er det forska for lite på dette. Derfor er eg glad for at det skal lysast ut 90 millionar til målretta forsking for betre kvinnehelse, seier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre. 

– Både i Noreg og internasjonalt blir innsatsen styrkt på kvinnehelseforsking, og det trengst. Arbeidarpartiregjeringa har store ambisjonar om å auke den felles kunnskapen vår om kvinnehelse, og med denne satsinga tek vi eit stort steg i rett retning, seier forskings- og høgare utdanningsminister Sigrun Aasland. 

Kvart år går rundt 27 000 norske kvinner inn i overgangsalderen, og mange opplever symptom som påverkar livskvalitet og arbeidsevne. Gjennom ei omfattande kartlegging av dagens forskingslandskap og dialog med ei rekkje fagmiljø, peikar Forskingsrådet på at Noreg har fleire sterke miljø innan kvinnehelse. Samtidig er feltet prega av fragmentering, svak koordinering og tydelege tematiske skeivskapar. Forskinga er i dag i stor grad konsentrert om reproduksjon og fødsel.  

Innføringa av ein kjønnsvariabel i HelseOmsorg21-monitor – eit digitalt, nasjonalt verktøy som gir oversikt over forsking og innovasjon i helse- og omsorgssektoren – er derfor svært viktig. Det bidreg til å synleggjere forskjellar i helse, sjukdom og forskingsinnsats mellom kvinner og menn. Dette gir eit betre kunnskapsgrunnlag for prioriteringar og er ein føresetnad for meir treffsikre og likeverdige helsetenester. 

• Etablering av eit nasjonalt nettverk for kvinnehelseforsking, for å styrkje koordinering, samarbeid og betre utnytting av helseregister, biobankar og eksisterande kompetanse.
• Utlysing av målretta prosjektmidlar, der forsking på overgangsplager blir prioritert, og der Noregs sterke datainfrastruktur blir teken i bruk.
• Systematisk integrering av kjønnsperspektiv i all medisinsk og helsefagleg forsking, for meir presis kunnskapsutvikling, betre diagnostikk og meir persontilpassa helsetenester. 

– Alle dei foreslåtte tiltaka vil bidra til å styrkje norsk kvinnehelseforsking, redusere kunnskapshol og sikre at kvinners helse får ein meir sentral plass i norsk helseforsking generelt, seier administrerande direktør i Forskingsrådet Mari Sundli Tveit.