Forskningsrådet, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) leverer i dag sluttrapporten for første fase av oppdraget «Kunnskapsgrunnlag for vurdering av sensitive teknologier» (KVAST). Bak oppdraget står Kunnskapsdepartementet (KD) i nær dialog med Forsvarsdepartementet (FD) og Justis- og beredskapsdepartementet (JD).

Oppdaget er del av regjeringens arbeid for å klargjøre hvilke teknologier som er særlige sensitive i norsk kontekst. Formålet er å få bedre innsikt i hvor Norge bør styrke kunnskap og kompetanse, og hvor det er behov for å sette inn særlig beskyttende tiltak.

— Norske forskningsmiljøer er sterke på en rekke teknologier som også har betydning for sikkerhet, eller som kan være av sikkerhetspolitisk interesse for andre. Arbeiderpartiregjeringen ønsker sterke internasjonale forskningssamarbeid, og da er det viktig at vi også har god forståelse av sikkerhet. Forskningen skal være så åpen som mulig, men også så skjermet som nødvendig, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

Rapporten gir blant annet en første samlet oversikt over sensitive teknologier i en norsk kontekst og en metodikk for å vurdere ulike former for risiko. Begge disse ressursene vil være viktige for myndigheter, kunnskapsmiljøer og næringsliv i årene framover for å følge opp sentrale politikkdokumenter som Langtidsplanen for forsvarssektoren, Forskningssystemmeldingen, Nasjonal sikkerhetsstrategi og Plan for Norge.

— Forskning bygger på prinsipper om åpenhet, deling og internasjonalt samarbeid. Samtidig står vi overfor en virkelighet der enkelte forskningsfelt og teknologier har direkte betydning for nasjonal sikkerhet. Hvordan vi balanserer disse hensynene er en praktisk utfordring hver dag i alle deler av forskningssystemet. Det nye kunnskapsgrunnlaget er et viktig første skritt for å belyse og håndtere risiko, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.

Rapporten inneholder også en gjennomgang av hvilke aktører norske kunnskapsmiljøer samarbeider med på ulike teknologiområder, og en presentasjon av Norges posisjon innenfor sensitive teknologier, blant annet basert på et arbeid utført av NIFU. Denne kunnskapen er viktig for regjeringens arbeid med økonomisk sikkerhet ved å identifisere Norges komparative fortrinn og mulige kunnskapshull.

Samarbeidet mellom Forskningsrådet, NSM og FFI om sensitive teknologier videreføres i 2026, med sikte på å utvikle en helhetlig og langsiktig plan for videre drift og løpende oppdateringer av det kunnskapsgrunnlaget og de konkrete verktøyene som er utviklet gjennom første fase av oppdraget.