– Forskning er viktig for både matsikkerhet og dyrevelferd. Vi har sterke kunnskapsmiljøer i Norge som med næringsutøvere som anvender kunnskapen, bidrar til trygghet for folk og verdiskaping fra naturressursene våre, sier landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen.

– Det er svært gledelig å se at våre fremragende forskningsmiljøer forsker enda mer på dyrevelferd og bærekraftig fôr. Dette vil bidra til en mer bærekraftig mat- og fôrproduksjon, og jeg ser frem til å følge prosjektene og resultatene de skaper, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

• Havforskningsinstituttet får 12 millioner kroner for å forske på hvordan man kan forhindre bifangst av nise ved garnfiske. Nise er en av de vanligste hvalartene langs norskekysten. Hvert år setter mange niser seg fast i fiskegarn og dør. Dette kan reduseres ved å bruke pingere, små enheter som festes på garnet og sender ut lydsignaler som nisene oppfatter og gjør at de kan styre unna garnet.
• Norges miljø- og biovitenskapelige universitet får 10 millioner kroner til å utforske hvordan helse, velvære og melkeproduksjonen påvirkes kyr og kalv for mer tid sammen. Kunnskap kan bidra til omstilling av praksisen innen melkeproduksjon og fremme mer ku-kalv kontakt.
• Nofima får 9,5 millioner kroner for å utvikle bildeteknologi for bedre velferd i fiskeoppdrett. Prosjektet skal teste ut avansert kamerateknologi for å overvåke velferden til laks mens den svømmer fritt under vann. Ved å utvikle metodikk for å bruke denne teknologien håper forskerne å få bedre målinger av fiskevelferd i merdene. Da kan det bli lettere for fiskeoppdretterne å vite hva fisken trenger.

Regjeringen har lansert et samfunnsoppdrag som dreier seg om bærekraftig fôr. Målet er at innen 2034 skal alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslipp i matsystemene. Syv prosjekter får støtte til forskning på bærekraftige fôrråvarer til oppdrettsfisk og husdyr. Blant annet:  

• NMBU får 12 millioner kroner for å forske på hvordan man kan omdanne fjørfefjær til lettfordøyelig protein til bruk i fôr. Dette gir høy næringsverdi og er mer miljøvennlig enn tradisjonelle prosesser. Prosjektet kombinerer teknologiutvikling, oppskalering og fokus på matsikkerhet og regelverk.
• NMBU får også 12 millioner til et prosjekt der målet er å utvikle metoder for produksjon av proteinrik mikrobiell biomasse fra metanol kan bli et alternativ til importert fôrråstoff. Målet er å bruke enkeltcelleprotein i fôr til laks og kylling kan være et alternativ til importert fôrråstoff. Dette kan redusere presset på marine og landbaserte ressurser og bidra til mer bærekraftig fôrproduksjon.

 – Vi trenger mer forskning for å redusere klimagassutslipp, styrke konkurransekraften og sørge for trygghet i en stadig mer urolig verden, ikke minst gjelder dette forskning for bærekraftige og sikker mat- og fôrproduksjon. Jeg ser frem til å følge prosjektene, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.