– Vi treng meir kunnskap og at kunnskapen blir teken raskare i bruk. Dette er avgjerande for å styrkje konkurransekrafta til næringslivet. Prosjekta som har fått støtte bidreg til utvikling av nye produkt og prosessar, som gir auka verdiskaping i norsk næringsliv, seier næringsminister Cecilie Myrseth.

– Eg er glad for at mange bedrifter satsar på forsking når dei skal utvikle nye produkt og tenester. Å bruke forsking aktivt styrkar konkurranseevna til norsk næringsliv. Det er avgjerande for at Noreg lykkast med den grøne, digitale omstillinga, seier forskings- og høgare utdanningsminister Sigrun Aasland.

Forskingsrådet har opplevd rekordstor søking frå næringslivet det siste året. Søknadene held gjennomgåande veldig høg kvalitet.

– Desse prosjekta er glitrande døme på den store omstillingsviljen og kreativiteten i heile breidda av norsk næringsliv – i alle bransjar og alle typar bedrifter, seier administrerande direktør i Forskingsrådet Mari Sundli Tveit.

• AF DECOM AS i Oslo 16 millionar kroner for å forske på korleis ein kan redusere klimagassar frå betong. Betong er ei stor kjelde til klimagassutslepp, hovudsakleg frå sementproduksjon, og utgjer ein stor del av avfallet i byggjebransjen, med cirka 1,5 millionar tonn betongavfall årleg i Noreg. Målet er å utvikle betong med lågare karbonavtrykk ved mellom anna å erstatte sement med alternative lågkarbon-bindemiddel, biokol og resirkulert tilslag. Prosjektet ønskjer å leggje til rette for at sirkulær betong blir meir kommersielt tilgjengeleg.
• Zenit Science AS i Trondheim får 10 millionar kroner for å utvikle organoider. Organioder er mini-organ i 3d laga av menneskelege celler og som kan erstatte dyreforsøk ved til dømes sjukdomsmodellering og uttesting av medisinar, kjemikaliar og genterapi. Bedrifta ønskjer å forske på korleis ein kan langtidslager og oppskalere slike mini-organ. Resultata av prosjektet kan verke positivt inn på utviklinga av nye diagnostiske verktøy og behandlingar for ulike menneskelege sjukdommar.
• KNOWIT AS får 16 millionar kroner for å utvikle løysingar for KI-integrasjon som gjer samarbeidet mellom menneske og kunstig intelligens-agentar i tverrfaglege team meir effektivt. Samarbeidet mellom menneske og KI-agentar markerer eit paradigmeskifte, men sjølv om  dette allereie er eit framtidsscenario mange føreser, manglar det forsking på korleis teknologi for korleis samspelet best kan fungere i praksis.