Den knallgrønne gressmatten er borte, erstattet av gjørme og kloakk. Fotballstadionet i Khan Younis i Sør-Gaza er fylt til randen av telt.

– Dette livet er en katastrofe. Disse forholdene er ikke engang egnet for dyr, sier Mahmoud Ibrahim Kallab til NRKs team i Gaza.

Hver dag starter med å prøve å finne vann. Så mat. Til seg selv og til gjenlevende familiemedlemmer.

33-åringen drømmer om å vende tilbake til hjemmet han hadde før krigen mellom Hamas og Israel startet for tre år siden.

– Jeg vil gjenoppbygge hjemmet mitt og leve i et fritt Palestina. Ikke under et mandat, kontroll av tvilsomme komiteer, eller noen andre, sier han.

Men de som bestemmer over Gaza, kan ha andre planer.

Arbeidet med Donald Trumps fredsplan for Gazastripen, som Hamas og Israel gikk med på i høst, har nærmest stått stille.

Og nå kommer det meldinger om nye planer, som kan få følger for flyktninger som Mahmoud Ibrahim Kallab.

– Det er ekstremt dramatisk og hjerteskjærende. Da lages det jo faktisk en form for fengsel i fengsel, sier Hanne Eggen Røislien, forsker ved Stabsskolen, om det som kan skje.

Flere medier, blant annet Reuters og Times of Israel, har snakket med anonyme kilder som forteller det samme: At Donald Trumps såkalte Fredsråd planlegger en leir for titusenvis av palestinere nær restene av byen Rafa, sør i Gaza.

Der skal palestinere som vurderes ikke å ha forbindelser til Hamas huses i midlertidige brakker, ifølge avisa Israel Hayom. Leiren skal bevoktes av internasjonale soldater og styres av en komité underlagt «Fredsrådet».

Samtidig skal Israel, som allerede kontrollerer to tredjedeler av Gazas territorium, fortsette krigen mot Hamas.

NRK har bedt Det hvite hus og Trumps «Fredsråd» om å svare på kritikken. Det hvite hus henviser til Fredsrådet, som ikke har svart på NRKs henvendelse.

Leiren skal være et prøveprosjekt, den første av flere. Den kalles en «humanitær sone», men eksperter mener at det minner om en interneringsleir eller fengsel.

Ifølge The Guardian kan den være på plass innen året er omme. Avisa skriver at soldater fra Marokko og Kosovo som skal være med i den internasjonale ISF-styrken i Gaza, nå er i Israel.

LES OGSÅ: Kosovo har sendt soldater til Gazastripen

– Jeg tror det er vanskelig å forstå hvor kontrollert Gaza faktisk er i utgangspunktet. Mange har kalt det verdens største utendørs fengsel. Nå kan dette tas enda lenger, sier Røislien til NRK.

Det er ikke første gang slike planer har sirkulert.

Allerede for ett år siden sa Israels forsvarsminister Israel Katz at han jobbet med planer om en «humanitær by» sør i Gaza for 600.000 sivile palestinere.

Katz sa også at målet var at nesten hele Gazas befolkning, rundt 2 millioner mennesker, skal inn i slike leirer og holdes der med tvang.

– Da Katz sa dette i fjor, så sammenlignet mange, inkludert topper i Israel, det med en konsentrasjonsleir, sier Midtøsten-historiker Anne Irfan ved University College London til NRK.

Dette ble blant annet sagt av Israels tidligere statsminister, Ehud Olmert, til The Guardian.

NRK ba i fjor Israels ambassade om å svare på påstanden om konsentrasjonsleirer. De hadde ikke anledning til å svare.

Irfan har forsket på palestinske flyktninger og har skrevet flere bøker om temaet. Hun mener at det som skjer nå, må sees i et historisk lys. Siden 1948 har Israel tatt kontroll over stadig mer palestinsk land og tvunget palestinere vekk.

– Det er gode grunner til å se dette som det siste eksempelet på det som har vært langvarig israelsk politikk, sier Irfan.

– Israels militære har fordrevet nesten alle i Gaza og tar stadig kontroll over mer og mer territorium. I det perspektivet ser leirene mindre ut som humanitære initiativer og mer ut som okkupasjon og ytterligere palestinsk fordrivelse.

Irfan mener at lite tyder på at Israel vil gi fra seg territoriet de okkuperer.

NRK har bedt Israels ambassade svare på kritikken. De understreker at de ikke angriper sivile med vilje i Gaza.

Den største forskjellen mellom planene nå og fjorårets, er at palestinere ikke skal være innesperret mot sin vilje.

Anne Irfan stiller spørsmål ved om det i praksis vil være mulig å nekte å bli plassert inne i leirene, eller forlate dem.

Nesten alle bygninger på Gazastripen er rasert. De elendige forholdene i leiren som Mahmoud Ibrahim Kallab bor i i Khan Younis, er typiske. Mange mennesker sliter med mangel på mat og vann, skader, sykdommer og traumer.

I tillegg fortsetter Israel og Hamas å angripe hverandre. Siden våpenhvilen trådte i kraft i oktober, har over 1100 palestinere blitt drept, ifølge Gazas myndigheter.

– Hvis du har overlevd et angrep som nå i stor grad ansees som folkemord, kan vi snakke om fritt valg? Eller snakker vi om et folk som i praksis tvinges inn i disse sentrene for å overleve? sier Irfan.

Israel har flere ganger nektet for at de begår folkemord i Gaza.

Irfan utelukker ikke at de som nekter å flytte, kan bli koblet til Hamas. Eller at den humanitære situasjonen utenfor leirene kan bli enda verre.

– Det eneste vi kan si med absolutt sikkerhet, er at det ikke vil bli noen frigjøring for palestinere i disse sonene. Det blir et system der kun full underkastelse overfor det israelske regimet aksepteres.

I Norge er regjeringen kritisk til et system med leirer der sivile skal skilles fra Hamas.

– Det sentrale må være at sivilbefolkningen får hjelp der de bor, sånn at de kan fortsette livet sammen med familien, sier statssekretær i UD, Andreas Kravik (Ap), til NRK.

Han sier at Norge støtter høstens fredsplan. Den slo fast at Israel skulle trekke seg ut av Gaza og at Hamas skulle avvæpnes.

– Nå ser vi det motsatte. Israel trekker enda lenger inn. Det snakkes om å okkupere inntil 70 prosent av Gaza. Det er uakseptabelt og i strid med det FNs sikkerhetsråd har vedtatt.

Hanne Eggen Røislien, som har forsket på det israelske militæret, er heller ikke overbevist om at leirene vil gjøre Israel i stand til å oppnå målet om å «knuse» Hamas.

Kanskje kan de få en militær fordel av å skille sivilbefolkningen og Hamas. Men det betyr ikke at de vil vinne krigen på sikt.

– Å knuse en organisasjons militære kapasiteter er noe annet enn å knuse for eksempel støtten til ideologien, sier Røislien.

Hvis målet faktisk skal være en fredelig eksistens mellom Israel og Palestina, er man avhengig av tillit og samarbeid, mener Røislien.

Årevis med brutal krigføring og okkupasjon fører til det motsatte. Å stue hundretusenvis av mennesker sammen i brakker i bevoktede områder gjør ikke situasjonen bedre.

– Palestinske ungdommer har opplevd at de har mistet alt. Også sin fremtid. Det er klart at for mange kan viljen til å kjempe, øke, sier Røislien.

– Om leirene skal bidra til deradikalisering, så er det ingen tvil. Svaret er et rungende nei.

Samtidig mener Røislien at Israel har få gode valg. Hamas har overlevd som en væpnet militant organisasjon gjennom årevis med blokade og israelsk krigføring.

– Israel er ikke i mål med krigen sin, men er engstelige for at ved å trekke seg ut, vil Gaza utgjøre en stor risiko for israelske sivile.

I flyktningleiren i Khan Younis forteller Mahmoud Ibrahim Kallab at han har ingen tillit til informasjon fra israelske myndigheter.

– De forteller deg at du skal dra til et trygt område, men når du kommer dit, kan du bli drept. Eller du kan oppleve at du sitter der, med barnet ditt i armene, hodet avkappet, deler av kroppen borte, eller beina avrevet.

– Etter å ha opplevd noe sånt er det vanskelig for noen å tro at virkelige trygge områder faktisk finnes.

33-åringen forteller at han er redd for mishandling og overgrep i leirene. Han ønsker heller ikke å leve med sikkerhetsvakter og kontroller.

– For oss er verdighet og ære blant det viktigste vi har.