Kapp Verde har tatt poeng mot Spania. Tårene triller. På tribunen. På banen.

De vet de har vært med på å skrive historie. Et av disse gylne øyeblikkene som vil sitte spikret fast i vår kollektive hukommelse etter dette mesterskapet. 

Den lille øygruppen med en halv million innbyggere har spilt uavgjort mot de regjerende europamesterne. I sin aller første VM-kamp noensinne. 

Det er et fotballjordskjelv av enorme dimensjoner. 

Spania er blant de største favorittene i dette mesterskapet. Kapp Verde er debutanter, en miniputt. Ingen utenfor den lille øygruppas grenser trodde de skulle være noe annet enn statister i dette mesterskapet. 

Men i kveld spilte de hovedrollen. 

Megastjerner fra Barcelona, Arsenal, Manchester City, Atlético Madrid, Chelsea og PSG klarte ikke å overliste en 40 år gammel klubbløs keeper og en midtstopper som ble rekruttert på LinkedIn. 

Spania har mye å jobbe med i de neste gruppespillskampene hvis de skal leve opp til favorittstempelet. Men denne kvelden handler ikke om Spania. 

Den handler om Diney Borges og hans lagkamerater. Nå er det spanjolene som må finne seg i å være statister i historien om Kapp Verdes VM-eventyr. Dette er Kapp Verdes kveld. Og det er fullt fortjent. 

For det er når fotballens tyngdelover sprenges på denne måten at fotball-VM blir noe mer enn bare en idrettskonkurranse. 

VM-magien ligger i fotballens uforutsigbarhet.

Det er fotballens uforutsigbarhet som gjør at vi aldri går lei, som gjør fotball til en blanding av idrett, religion, underholdning og besettelse. Uforutsigbarheten er fotballens beste venn, det som gjør at millioner av mennesker har en fotballarena som sin viktigste katedral. 

All sunn fornuft tilsier at Spania skulle lage hakkemat av Kapp Verde. Men fotballen kan ikke alltid fanges av logikkens rammer og regler. 

En fotballkamp kan aldri reduseres til statistikk, meritter, markedsverdi, stjernestatus og expected goals. 

I sitt vesen er fotball et altfor komplisert spill til at de beste alltid vinner. Det er for mange elementer til at 2+2 alltid må bli 4. 

Det er derfor fotball-VM fortsetter å fascinere og bergta oss hver fjerde sommer. Hvis David aldri kan hamle opp med Goliat, blir fotballen for maskinell, for deterministisk og sjelløs.

VM trenger at underdogene gir storfavorittene en lusing fra tid til annen. Hvis ikke blir gruppespillet bare en ren transportetappe, særlig nå som VM er utvidet til 48 lag. 

Så takk, Kapp Verde. Takk for hver eneste desperate klarering, hver helhjertede blokkering og hver innbitte takling. Nå er VM virkelig i gang.