I tre tiår har vi hørt historiene om svenskenes gylne sommer i statene. Da de gravde gull i USA, med hundretusener som ventet på dem da heltene kom hjem med bronse i bagasjen. 

I 28 år har vi sett bildene fra sankthansaften 1998. Bilder av jublende nordmenn som strømmet ut i gatene for å feire seieren mot Brasil. De er etset inn i nasjonens hukommelse, som et moderne folkeeventyr. En historie vi aldri blir lei av å fortelle. 

I natt fikk vi en ny magisk sankthansaften. En natt vi aldri kommer til å glemme. Et nytt folkeeventyr som kommer til å bli fortalt fra far til sønn, fra mor til datter. Igjen og igjen.

Bildene av Martin Ødegaard som med tromme og barnslig entusiasme leder sine lagkamerater og de norske supporterne i taktfast roing er allerede ikoniske. 

De vitner om et landslag som er i takt med sine egne supportere på mer enn én måte. Landslagsgutta omfavner den vanvittige VM-feberen som har rammet hele nasjonen. Slik gjør de denne eventyrlige sommeren enda mer legendarisk.

I 1994 var avstanden mellom USA og Norge enorm. Nå kommer vi nærmere hverandre. Videoer av roende nordmenn ramler inn på spillernes telefoner. De lever i koket på en helt annen måte enn forrige generasjons Haaland, Thorstvedt og Sørloth. 

GÅR VERDEN RUNDT: Bildene av den norske feiringen er noe vi aldri vil glemme. Foto: Mike Segar / Reuters / NTB

Vi har større stjerner enn noen gang før, likevel føles avstanden mellom spillerne og oss vanlige nordmenn mindre enn på lenge. Vi er i dette mesterskapet sammen. Ett lag. Én nasjon. Én vanvittig drøm. 

For når Erling Braut Haaland sitter klar for å ro på ei gressmatte i New Jersey er det med en iver og overtenning som er umulig å fake. Det er 100 % ekte. Med alle sine milliarder, dyre vesker, vanvittige rekorder og fans verden over er han fortsatt en av oss. 

I natt gikk samspillet mellom tribunen, spillerne på banen og alle supportere her hjemme opp i en høyere enhet. 

Bildene av roende norske landslagsspillere er nå en del av historien om fotballnasjonen Norge. Men de er også en del av historien om dette mesterskapet. 

Hvor vakker kan denne sommeren bli?

Slik ting står nå, møter vi mest sannsynlig Elfenbenskysten i sekstendelsfinalen. Det er et veldig godt fotballag. Men det er Senegal også. Kan vi slå Senegal, kan vi definitivt slå Elfenbenskysten. 

Ifølge Optas tallknusere, har Norge akkurat nå 72,88 % sjanse for å nå en åttedelsfinale. Der kan vi fort støte på laget som ga oss vår forrige magiske sankthansaften. Brasil. Smak litt på den. 

Vi har lov til å drømme stort nå. Vi har ikke bare kvalifisert oss til VM. Vi har blitt et lag å regne med. En av de store attraksjonene. Et lag alle i VM kommer til å frykte, fordi vi har en spiss som har scoret 59 mål på 52 landskamper. Fire mål på to VM-kamper. 

Når Kristoffer Ajer leder forsvarsrekka med stoisk autoritet, Martin Ødegaard endelig begynner å se ut som den magikeren han kan være, Sander Berge patruljerer midtbanen med knusende ro og Erling Braut Haaland jager som besatt på topp, er alt mulig. 

Dette kan bli vår villeste, vakreste fotballsommer. Det er bare å omfavne det med alt vi har.