«Bonusprinsen döms till fyra års fängelse». Slik lød overskriften hos en av Sveriges største aviser like etter klokken halv ni mandag morgen.

Budskapet er riktig. Men nyansene mangler. For kronprinsessens sønn ble også frifunnet på vesentlige punkter. 

Men ikke nok til at han kunne slå seg til ro med dommen. 

For å ta voldtektsdelen av tiltalen først: Sett utenfra var det ingen stor overraskelse at Høiby ble frifunnet for to av fire påståtte voldtekter. 

For de fleste som fulgte bevisførselen i Oslo tingrett var det tvilsomt om påtalemyndighetens argumentasjon ville føre til en dom på alle punkter. 

Det oppstod en tvil hos mange, og den samme tvilen har oppstått hos dommerne. Da er det riktig å frifinne. 

På samme måte vil mange mene at det var riktig å dømme Høiby for to voldtekter. Her var bevisbildet annerledes, og etterlot mindre rom for tvil. Det ville vært mer overraskende med frifinnelser også her.

Størst spenning var det knyttet til punktet om mishandling i nære relasjoner mot Nora Haukland. På forhånd var flere, inkludert undertegnede, usikre på om bevisene ville holde til en dom.

Men tingretten var ikke i tvil. 

Vold, utskjelling, sjalusi, og kontrollbehov er sentrale stikkord for konklusjonen om at Haukland levde under et «regime preget av kontinuerlig utrygghet og frykt for vold», og at det var et «mønster av vedvarende og gjentatte krenkelser» mot henne.

FORSVARERE: Petar Sekulic og Ellen Holager Andenæs utenfor Oslo tingrett før domsavsigelsen. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

Det er antagelig denne delen av dommen som er vanskeligst å akseptere for Marius Borg Høiby. Han protesterte gjennom hele rettssaken kraftig på Nora Hauklands versjon av samlivet dem imellom. 

Og selv om anken kom raskere enn ventet, er det derfor ikke rart at han vil prøve saken for lagmannsretten. 

Det er riktignok en risiko ved å anke. Man må nemlig regne med at påtalemyndigheten da leverer en motanke på forholdene Høiby nå er frifunnet for. 

Dermed kan det skje at store deler av tiltalen får en full, ny behandling i lagmannsretten. Og teoretisk kan Høiby da bli dømt for mer enn han ble i tingretten. 

Sett opp mot muligheten for å vinne frem er dette likevel en akseptabel risiko, sett med Høibys øyne. For det kan skje at dommerne i Borgarting lagmannsrett gjør en annen vurdering av punktet om fysisk og psykisk mishandling. 

Det vil i så fall bety en lavere straff enn fire års fengsel.

Ifølge forsvarerne ligger det en samlet vurdering bak ankeavgjørelsen. Herunder at Høiby også er misfornøyd med å «klart uriktig» bli dømt for to voldtekter. 

Og frifinnelser til tross; dette var langt fra noen gledens dag for Marius Borg Høiby. Dommen er både alvorlig og streng, og den er rett og slett rystende lesning på flere punkter.

Ta for eksempel den såkalte «Frogner-kvinnen», der Høiby dømmes for flere tilfeller av vold og mishandling. «Fornærmede ble utsatt for flere til dels kraftige kvelertak og til dels harde slag mot hodet. 

Voldsepisoden varte også forholdsvis lenge, hadde karakter av mishandling og må ha fremstått svært skremmende», heter det om en av hendelsene.

Og: «Handlingene har vært belastende og skapt utrygghet for fornærmede. At volden er utøvd av en nær relasjon, taler i skjerpende retning».

«Frogner-kvinnen» var ikke selv til stede i retten under domsopplesningen. Det var heller ikke de andre fornærmede kvinnene. 

FIKK HØIBY DØMT: Aktor Sturla Henriksbø etter dommen ble avsalg i Oslo tingrett mandag. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

Men det var ett unntak: To-tre meter fra pressebenkene, på plassen til venstre for bistandsadvokat Hege Salomon, satt den såkalte «Oslo vest-kvinnen». 

Da dommeren kom til premissene som gjaldt henne var det tydelig at følelsene tok overhånd. Retten fant overgrep mot henne bevist, og hun brøt ut i gråt da hun forstod det. 

På den måten ble hun et ansikt på belastningen disse kvinnene har stått igjennom saken. Dessverre tyder mye på at marerittet ikke er over for dem ennå.