Onsdag kom pressemeldingen om at kronprinsesse Mette-Marit har fått nye lunger. Ifølge legene ved Rikshospitalet var operasjonen vellykket. 

Men hva skjer nå?

Ordet «vellykket» skal vi legge merke til. Det betyr at den største hindringen for kronprinsessens forbedrede helse er overstått, man kan begynne å se fremover – om så med en lavmælt optimisme.

VELLYKKET: Lungetransplantasjonen var en suksess. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

Denne typen optimisme har legene vært klare på lenge, spesielt under pressekonferansen etter kronprinsessen var plassert på transplantasjonslisten. 

Det siste vi derimot trenger nå er spekulasjoner om når denne operasjonen fant sted, og da må det være en oppfordring til den norske pressen om å la disse spekulasjonene være. 

Det er viktig å huske på at denne situasjonen – som er gledelig for kronprinsparet – har etterlatt en annen familie i dyp sorg. Donorfamiliens situasjon må faktisk gå foran offentlighetens interesse i dette tilfelle.

«Vellykket» sier også noe om veien videre. Kronprinsessen har en lang vei foran seg hva rehabilitering angår. 

Først er det flere uker på Rikshospitalet, med en forståelig stillhet fra Det kongelige hoff, før vi får neste helseoppdatering om kronprinsessen, og deretter nok en periode med opptrening også på Skaugum. 

Den lavmælte optimismen tilsier likevel at kronprinsessen skal kunne begynne å representere igjen etter hvert. Det kan ta tid, og vi må smøre oss med tålmodighet.

Denne dagen, som det har vært umåtelig mye spenning rundt om når ville komme, reiser også spørsmålet: hva nå for resten av kongefamilien?

Vi er vitne til en kongefamilie som ikke kan representere like mye som de ønsker. Vi har i utgangspunktet en liten kongefamilie, som påvirkes mer av denne typen sykdom enn andre europeiske kongefamilier. 

17. MAI: Kronprins Haakon, Kronprinsesse Mette Marit og prins Sverre Magnus på slottsbalkongen. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

Fremover bør man stille spørsmålet om ikke idealet om «den slankede kongefamilie» egentlig er et ideal å følge. Bør også prins Sverre Magnus få apanasje og mulighet til å representere? 

Dette er en familiesak, men kan også ønskes fra befolkningens side. Men da må vi være villig til å betale for det også.

Kongehuset ser likevel ut til å ha tatt et interessant representasjonsgrep i dette tilfelle. 

Tirsdag 16. juni skulle kronprinsen egentlig ha vært vertskap i en mottakelse for konsuler på Slottet. Da han ikke kunne stille, ble han erstattet av hoffsjef Olav Heian-Engdal. 

Dette er nye takter fra hoffets side, som de siste årene har vært en betydelig mindre tydelig institusjon i kongehusets virke, som de nå kanskje ser seg nødt til å gå vekk ifra. 

Kongefamiliens sykdomsproblematikk løfter frem det kongelige hoff, og der må våre øyne hvile.

Stortinget ønsker i tillegg å utvide prinsesse Ingrid Alexandras konstitusjonelle virkeområde. 3. november skal Stortinget behandle forslag til Grunnlovsendring i paragraf 41, om regentrollen. 

I dag omfatter den bare kronprinsen, men det ønskes at den skal utvides til å også gjelde kronprinsens førstefødte. 

Interessant nok har denne paragrafen en parallell i unionen med Sverige, hvor både kronprinsen og hans eldste sønn kunne fungere som visekonge i Norge, om kongen ønsket det. 

Hvis Stortinget stemmer gjennom dette endringsforslaget, vil også de ha understreket monarkiets viktige funksjon i Norge, og utvidet monarkiets konstitusjonelle rolle.

Fremtiden er sikret i kronprins Haakon og prinsesse Ingrid Alexandra, men likevel er den usikker. Inntil videre må vi alle ønske kronprinsessen god bedring inn i videre rikshospitalopphold og rehabilitering. Bare med kronprinsesse Mette-Marit til stede kan kongehuset, monarkiet og Norge fungere optimalt.

Vi får håpe at vi i fremtiden kan beskrive kongehusets grep i denne vanskelige situasjonen som «vellykket».