Store norske idrettsprestasjoner samler nasjonen, bygger samhold og stolthet, og gir Norges-reklame verdt milliardbeløp. Det sikrer også rekruttering til idretten og dermed bedre folkehelse. Bare i løpet av årets første måneder har vi samlet oss rundt store prestasjoner i OL og Paralympics i Milano/Cortina, og ishockey-VM. Og nå er det fotballfeberen som får samholdet til å blomstre og Stortinget til å ro, ro, ro.

Men dette kommer ikke av seg selv. Det er mange grunner til at norsk idrett presterer langt over hva innbyggerantallet og ressurser skulle tilsi. Måten vi driver barneidrett på er unikt. Men også det særnorske toppidrettssenteret har i mange år vært sentral i å bidra til medaljefangsten.

I over førti år har toppidrettssenteret på Sognsvann vært selve navet i norsk toppidrett. Her har vi utviklet en prestasjonskultur som har gitt Norge resultater langt utover det vi kan forvente. Nå er toppidrettssenteret utdatert og overmodent for oppgradering. Slik forholdene er på senteret nå, kan denne prestasjonskulturen fort forvitre.

Vi trenger et moderne, inkluderende og fremtidsrettet hverdagsanlegg som gir bedre treningsforhold, styrker kunnskapsutviklingen og legger til rette for at flere kan delta og utvikle seg både i topp- og breddeidretten. Et nytt nasjonalt toppidrettssenter vil representere det største taktskiftet for norsk toppidrett siden OL på hjemmebane i 1994.

Oslo kommune har gitt grønt lys og tar et driftsansvar for deler av anlegget. Private stiftelser har gitt store tilsagn. Staten har allerede investert i et forprosjekt, og samfunnsnytten er godt dokumentert gjennom statens egen kvalitetssikringsprosess.

F.v.: idrettspresident Zaineb Al-Samarai, toppidrettssjef Tore Øvrebø og gavesjef i Sparebankstiftelsen DNB Sissel Karlsen etter at Sparebankstiftelsen DNB overrekker en gave på 50 millioner kroner til bygging av nytt nasjonalt toppidrettssenter på Sognsvann. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Vi hadde håpet at regjeringen kom med finansiering i revidert nasjonalbudsjett, men det skjedde ikke. Neste anledning er statsbudsjettforslaget for 2027.

Byggeprosessen kan nå tidligst starte i 2027. Konsekvensene av ytterligere forsinkelser er ikke bare at prosjektet blir dyrere, men at norsk toppidrett taper terreng. Utviklingen internasjonalt går raskt, og uten nødvendige investeringer på hjemmebane, kan vi bli satt på sidelinjen av konkurrentene våre.

Skal vi lykkes må staten, sammen med idretten og private givere, bidra i spleiselaget. Konkret betyr det at vi må ha en bevilgning til et nytt nasjonalt toppidrettssenter i statsbudsjettet for 2027. Da vil senteret være på plass til OL og Paralympics i 2030!

Og det nye toppidrettssenteret er gryteklart. Spørsmålet er derfor nå om regjering og Storting kjenner sin besøkelsestid og gir den avgjørende støtten til å realisere et prosjekt som idretten så sårt trenger.

Det er alltid hyggelig at norske politikere jubler for store norske idrettsprestasjoner. Får vi ikke et nytt toppidrettssenter nå, kan tiden for å sole seg i glansen av våre toppidrettsstjerner være over.

Ballen ligger på straffemerket, og vi venter bare på at regjeringen og Stortinget sparker ballen i mål. Eller kanskje bare ror dette i land…?